søndag 27. desember 2015

Nordisk vinnerutstilling i Stockholm

I år skulle en drøm gå i oppfyllelse! Jeg har siden midt på åttitallet hørt snakk om Store Stockholm - en fantastisk hundeutstilling som blir arrangert i Stockholm hvert år i desember. Jeg har lenge hatt lyst til å delta med en av hundene på denne utstillingen, men å kjøre til Stockholm på glatte vinterveier har ikke blitt prioritert. Men så kom den fine muligheten: Hanna O'Malley som bor i Stockholm inviterte Milli og meg til å komme og bo hos henne og mannen, og de skulle også hente oss på flyplassen. Siden de også skulle stille hundene sine på den store utstillingen var det bare for meg å bestille flybilletter og begynne planleggingen. Allerede i oktober var de praktiske greiene vedrørende reisen i boks. Nå var det bare å begynne å glede seg!!!!! Innimellom gleden og forberedelsen var det også mye spenning og litt usikkerhet oppi alt dette. For jeg hadde jo aldri truffet Hanna eller Liam - tenk om vi ikke fant tonen, og hele oppholdet ble pinlig og trasig?? Jeg hadde kun hatt kontakt med Hanna via Facebook og så hadde hun kommentert på bloggen min, men utover det visste jeg ikke så mye om verken henne eller Liam. Men pytt - hundefolk er som oftest grei og tar ting på sparket, så jeg valgte å konsentrere meg om å glede meg. Flyet skulle gå 11. desember, med retur 14. desember. Selve utstillingen var 12. og 13. desember, og gruppe 4/6 skulle gå søndag 13. desember.
Noen av bildene har Hanna tatt - tusen takk!
 
Før vi reiste måtte Milli bades og stelles. Klørne ble klippet og tennene pusset
 
Øystein kjørte oss til flyplassen i god tid - og så var det bare å vente
 
Litt rart var det da Milli ble hentet for å lastes inn i flyet. Skulle reisen gå bra, og ble hun med på flyet fra Oslo til Stockholm?? Siden vi ikke fikk direktefly fra Bergen var det en av de bekymringen jeg hadde på reisen
 
Jeg fikk i alle fall se at buret ble lastet inn i Bergen - så til Oslo skulle det i alle fall gå greit

 
Etter en ganske lang reise landet vi i Stockholm. Så var det tollklarering og sånne ting som sto på programmet. Vi kom oss da igjennom til slutt, og litt svett og oppkavet kom Milli og jeg inn i ankomsthallen. Og hvilken lykke!!! Jeg hørte en blid stemme som ropte: WIGDIS - HER ER VI! Hanna og Liam sto smilende og blide og tok imot oss. Og for noen fantastisk mennesker!! Jeg følte det som om jeg hadde kjent dem bestandig - og følte meg velkommen fra første stund. Det var et godt stykke å kjøre fra Arlanda og til Handen der Hanna og Liam bor. Vi fant ut at Hanna skulle hente de tre prinsene (tre strihåret dachshunder som alle tre er veteraner) og så skulle vi gå en liten tur sånn at hundene kunne få snuse på hverandre. Og så fikk jeg endelig se de tre prinsene som jeg har lest så mye om, og sett så mange fine bilder av.
 

Her er Monty - en stilig kar på 12 år
 
Jesper til venstre og Leo til høyre. De er henholdsvis 8 og 10 år
 
 
Og om jeg ble godt tatt imot av Hanna og Liam, ble det ingenting imot hvordan de tre prinsene tok imot Milli. Det var kjærlighet ved første blikk, virket det som. Det tok ikke lang tid før de kjente hverandre og prinsene utvidet flokken sin med en ekstra plass til Milli
 
Da vi hadde gått tur (Monty har enda dekkenet på seg) skulle alle sammen få noe godt. Og om man er prins eller kommende prinsesse så vet man å sette pris på godsakene!!
 
Milli har fordel av lange bein - hun sjekker om Hanna har noe mer godt å gi bort
 
Men alt har en ende - nå blir det ikke mere godteri

 
Milli og jeg fikk eget rom, med to senger pluss plass til buret til Milli. Den ene sengen var en sofa som Milli straks hoppet opp i. Jeg tenkte å legge henne i buret, men Hanna sa at dette er prinsene sin sofa, så der kan Milli ligge om hun vil.
 
Til og med egen julestjerne hadde vi
 
Jeg visste at Hanna er flink til å sy - hun syr både halsbånd og dekken, og hadde en hylle full av stoffer og bånd. Og så ville hun sy et fint bånd som Milli kunne ha på seg på utstillingen. Her var det bare å velge og vrake og se hva vi ville ha.
 

Milli sjekker sysakene til Hanna
Her er det fine prinsessebåndet ferdig. Dessverre har vi ikke noen bilder av Milli med båndet på, men vi gikk rundt på utstillingen og viste oss frem, og fikk mange fine kommentarer på gulljenta med gullbåndet. Så nå skal det brukes på alle kommende utstillinger

Litt detaljer - fine sløyfer må til når man skal skinne som en ekte prinsesse
 
Så glad blir man av å være på besøk i Stockholm
 
Til og med lekesakene til prinsene fikk Milli låne
 
... og den gode hundesengen som står i stuen ble også tatt i bruk
 
Søndag morgen kjørte vi til utstillingshallen, og nå begynte nervene å gjøre seg gjeldende. Jeg hadde ikke så store forventninger - faktisk så var jeg innstilt på at det nok ble en blå sløyfe og rett ut, for svenske dommere har ikke akkurat vært dem som har satt mine hygenhunder høyest opp. Og i dag var det svensk dommer - og så var utstillingen i Sverige! Jeg tror at svenske dommere ofte trekker hygenhundene på vinklene - Hygenhund har ikke like mye vinkler som de svenske harehundene. Og i tillegg har Hygenhund ikke samme øreansetning som de andre harehundene. Dette har utsløst noe latter og oppgitthet til tider, og så har jeg også fått høre at speakeren ropte opp "Hygienehund" da jeg skulle inn i ringen med Pan på en svensk harehundutstilling. Så jeg var forberedt på det verste.
 
Heldigvis har jeg gode venner innen harehundmiljøet! I tillegg til at Hanna og Liam var der og støttet meg, så var det både dunkereiere (Heidi og Elisabeth) og så Maria med Russisk støver som hadde lovet å være heiagjeng og supportere. De så at jeg var så nervøs før jeg skulle inn, at det ble litt latter og god stemning sånn at jeg kunne prøve å slappe litt av. Jeg har aldri i mitt liv tatt en valium, men jeg tror jeg hadde trengt det før jeg skulle i ringen.
 
På skjelvende knær entret jeg ringen. Heldigvis var dommeren både smilende og forståelsesfull. Jeg var så nervøs at Milli nok oppfattet situasjonen som ganske ubehagelig. Men dommeren sa at jeg skulle ta en ekstra runde med Milli, og så stilte jeg henne opp. Måling og tannsjekk gikk greit (ikke helt topp, men greit nok). Og så var det bare å kjøre på å vise henne rundt i ringen. Nå var den verste spenningen ute av kroppen, og til tross for veldig glatt gulv viste Milli seg veldig fint.
 
Så glad blir man når spenningen endelig er utløst! Og nå hørte jeg jubelen og klappingen fra heiagjengen min!! Selv dommeren smilte og bemerket at det var noen som jublet ringside.
 
Jeg tror nesten ikke at dette virkelig er sant...
 Jeg hadde sagt før jeg reiste at jeg måtte til Stockholm for å få certet som Milli kunne fått på Ransäter i sommer. Den gangen hadde jeg krysset av på påmeldingen at hun ikke kunne ta imot cert, men det viste seg at det var tilstrekkelig med 2. premie på harehundprøve for å kunne motta certet. Men jeg var som sagt forberedt på blå sløyfe, så jeg trodde vel egentlig ikke det var mulig. Men det ble altså både Excellent, CK, CERT, CACIB og BIR. Dermed fikk Milli tittelen Nordisk Vinner - 15. Over all forventning!!! Og med svensk dommer - et stort pluss!!!

Vel hjemme igjen skulle vi ta litt flere bilder - prinsene har nemlig en krone som Milli skulle få låne. Jeg tror Jesper synes det ser litt jentete ut - han lånte i alle fall gladelig bort kronen
Her fester Hanna prinsessekronen på Nordisk vinnerprinsessen
 Hun satt i alle fall i ro til vi hadde tatt bildene
 
Her er sløyfene. Fra venstre: CK, CERT, CACIB, BIR og til slutt Nordisk Vinner

Så må jeg bare til slutt sende en hilsen til Hanna og Liam som gjorde dette mulig. Uten den hjelpsomheten og vennligheten de viste oss hadde ikke jeg kunnet reise til Stockholm. Og når det i tillegg var en heiagjeng som sto utenfor ringen og heiet oss frem, så ble denne opplevelsen noe av det største jeg har opplevd med Milli i utstillingsringen. Kanskje først og fremst fordi det var så uventet. Igjen: TUSEN TAKK HANNA OG LIAM!!!! Nå ser jeg frem til at dere skal komme til Bergen på besøk - dere og de supersosiale prinsene deres. Hilsen Wigdis og Milli
 

fredag 2. oktober 2015

Jakttrening på Sørøya

Onsdag 16. september reiste Øystein og Milli igjen til Sørvær for en uke med jakttrening sammen med andre harehundeiere. Det er Norsk Ferie og Fritid som arrangerer denne turen, og alt av overnatting, bespisning og kjøring til og fra jaktterrenget er inkludert i prisen man betaler for en ukes opphold. Flyreisen byr imidlertid på litt mer utfordring for de som kommer fra Bergen, da det skal være plass til hund på flyet mellom Bergen og Oslo i tillegg til Oslo-Alta. Regler for hvor lang tid det må gå fra flyet lander på Gardermoen til flyet fra Gardermoen til Alta skal gå, gjorde at Øystein og Milli måtte reise opp en dag tidligere enn de andre for å være på plass når kjøreturen fra Alta til Sørvær skulle starte.
 

Her har de ankommet Thon Hotel der Milli også var velkommen
 På vei til Sørvær
 Her er jaktterrenget - med hytta midt i bildet, Sørvær til høyre
Milli har funnet harefot
 
Maria er klar til å slippe sin Russiske Støver Raisa
 
 
Den dagen de skulle reise hjem kjørte Maria, Sofia og Øystein en tur til Stilla mens de ventet på at flyet skulle gå. Stilla ble kjent for hele Norge fordi folk engasjerte seg og lenket seg fast da elva skulle reguleres. Her ble oppfordringen "LA ELVA LEVE" kjent for alle nordmenn
 

Maria og Sofia på tur til Stilla

 
 Ikke bare hare i Finnmark
 Mye reinsdyr var det også
 Regn i sikte

Stilla

tirsdag 15. september 2015

Europavinnerutstilling Lillestrøm

De følgende innleggene på bloggen kommer ikke i kronologisk rekkefølge - det ble litt kluss da jeg holdt på med oppdateringen. Så bilder og resultat fra fredagen kommer lenger ned på bloggen. Lenger ned ligger også et innlegg fra da Nala og Milli var på saueaversonskurs - med et artig bilde av Nala og sauene (se eldre innlegg)
 
 --------------------------------------------------------------------------------
 
Første helgen i september dro vi til Lillestrøm for å delta på EUROPEAN DOG SHOW (EDS). Jeg hadde gledet meg lenge, for det var påmeldt 9 hygenhunder til utstillingen, og jeg visste at vi kom til å treffe mange fine hygenhunder og kjekke eiere, i tillegg til mange gode hundevenner fra hele landet.

Nala fikk Excellent og ble nr to i åpen klasse. Milli fikk også Excellent og vant brukshundklassen. Hun ble også 2. beste tispe - etter Ida som ble BIR. Milli ble fullcertet dagen før, så vi kunne dessverre ikke ta imot CERT. Det hadde vært gøy å ha CERT med logoen fra EDS

Her er sju av hygenhundene klar til å gå inn i store ringen for å vises frem i raseparaden for de norske rasene

Dette er de tre hygenhundene som fikk nye titler.
Til venstre beste veteran, i midten BIR og til høyre BIM
Gratulerer til alle tre, kjempefine representanter av den fine rasen vår
Truls, eier Kjetil Skaare, AN Ida, eier Svein Norsted, Gulsjølia's Odin, eier Jan Iver Bartnes

 
Det var raseparade for de sju norske rasene alle tre dagene utstillingen varte, og Hygenhund ble fremvist både fredag og lørdag. Fredagen var det kun Nala som var i raseparaden, for Milli og den andre hygenhunden som var tilstede da, var opptatt på utstillingen til Romerike Harehundklubb. Men Øystein viste frem Nala, og de fremmøtte i store ringen fikk se en fin hund som til tross for at hun var ganske nyoperert viste seg flott frem. Tusen takk til Maria som har hjulpet meg og laget link til filmen.
 
Dag 1 er av Nala (etter at Dunker var presentert) - Dag to viser sju av de flotte påmeldte hygenhundene. Filmene starter der hygenhundene kommer inn i store ringen, og filmen fortsetter med Haldenstøver. Dessverre er ikke Dunker med på filmen, for de ble presentert før Hygenhund.
 
 
Om det starter med reklame når du åpner linken, kan du trykke på "Skip AC"






Tur til Sverige - juli 2015

26. juli var det utstilling i Ranseter i Sverige. Denne utstillingen har vi vært på mange ganger, og det er en utrolig koselig utstilling på en flott Hembygdsgård. At vi reiser sammen med gode venner gjør det ekstra fint. Det var bare Milli som ble stilt, men hun gjorde det veldig bra, fikk Excellent, CK og BIR




 Milli ble ikke plassert i gruppen, men den fine Dunkeren med det flotte navnet DIREKTØREN ble plukket ut som en av de seks finalistene



søndag 13. september 2015

Jakttrening i august - Numedalen

Vi har vært så heldige at vi har blitt kjent med en trivelig harehundeier i Rollag i Numedal, og han inviterte oss hjem til seg sånn at vi kunne få slippe harehundene da båndtvangen var opphevet. Nala var dessverre så uheldig at hun skadet poten sin rett før vi skulle dra - hun fikk et stygt kutt i labben, og kunne ikke slippes. Vi hadde noen flotte dager i et fint terreng, og fikk i alle fall sluppet Milli flere dager. Milli hadde flere fine loser, mens Nala måtte nøye seg med å høre på losen
 
Her hører Nala at Milli har los. Det var en liten hare som gjorde mange krumspring og krysset sine egne spor flere ganger. Vi så haren flere ganger, for han holdt seg i samme område hele tiden

Sokken er godt surret på foten, og kuttet grodde fint
 
Jeg benyttet tiden til strikking....

Harehundutstilling Lillestrøm

I forbindelse med EDS hadde Romerike Harehundklubb spesialutstilling på fredagen. Milli stilte i brukshundklassen, og så var det en tispe i åpen klasse. Milli gjorde det bra her også, hun fikk sitt tredje CERT, og ble dermed fullcertet. Nå må hun ha en førstepremie på prøve før hun får championatet.
 
Oskar W Nilsen var dommer, og her tuller han med meg og sier at
Milli kan ikke få noe mer siden hun ikke jager rådyr (rådyr er IKKE bra å jage for en harehund)
 
Joda, det ble CERT og BIR
 
Milli ble også 4. BIS.

Milli og Nala på saueaversjonskurs

Nala og Milli måtte igjen fornye sauereinbeviset sitt i år. Ingen av hundene jager sau, og de synes IKKE at sauer er "allrighte dyr". Her er noen bilder som beskriver hvordan Nala ser på disse krapylene
Her starter testen
Nala prøver å gå unna
Hun viser sauene hva hun synes om dem

søndag 19. juli 2015

Sportrening, sosialtrening og grilling. Og litt til...

I dag møtte vi en gjeng hundevenner for litt sportrening for hundene - og sosialtrening og grilling for oss tobeinte. Milli har fått prøve seg på spor en gang tidligere - siden jeg ikke kan trene blodspor med henne (tror ikke Øystein hadde blitt særlig glad for at hun løp etter hjort i stedet for hare) - så tenkte jeg at jeg skulle prøve å legge litt andre typer spor for henne. Og blant hundevennene våre er det noen flinke sporhunder, så vi har fått god hjelp til å komme i gang. Jeg la også et spor for Nala, hun har ikke gått spor tidligere så det var et kort spor med kyllingbiter strødd her og der i sporet. Også Nala fant sporslutten, så dette vil vi prøve igjen en annen gang også.
 
 Her har Milli kommet nesten til sporslutt
 
Nesa i bakken - Milli følger sporet
Hun er faktisk på sporet her.... 
 Men her snur hun plutselig...
Må sjekke litt ekstra..
 
Hun hadde gått forbi en kyllingbit - men nå er den i magen...
Sporer videre..
 
Der ja,... flink jente!!! SPORSLUTT
 
 
Så skulle Nala få prøve sitt første spor
Litt rotete sporstart
Men så er hun på sporet
Hun har begynt å skjønne det nå..
Målet er i sikte - og kanskje også i nesa??
DER er sporslutten!!
Flinke Nalajenta vår..
Var det alt??? Skulle vært MYE mer kylling her!!!
 
 
Vi har en trivelig gjeng med treningskamerater!! Selv om vi har forskjellige hunderaser så kan vi alltid finne noe vi kan være sammen om på trening. Supersosial gjeng som vi har stor glede av å være sammen med


 
Da vi kom hjem ville Milli og Deica herje litt. Deica måtte undersøke Milli nøye etterpå
 
Har du pusset tennene dine godt nok??
Helt innerst også???
Ja - det er godkjent...