Tur til Rødlien, Os kommune

Onsdag tok Øystein og jeg med Milli på tur. Nala har løpetid, så hun kunne ikke være løs, og både Mocca og Ludvig jager hjort så de fikk heller ikke være med. Det har vært en tid med mye regn og vind her på Vestlandet, så det har mest blitt korte turer på Askøy. Men i går regnet det ikke, og selv om det blåste en del var det mildt og fint. Det var noen som mente at det kunne være hare i det området vi skulle til, men det eneste vi så av vilt var en rugde som Milli skremte opp, og det reddet dagen til noen fuglejegere; de fikk i alle fall nytt mot etter å ha tråkket opp og ned liene i flere timer uten å se en eneste fugl. Imidlertid hadde Milli det helt topp, hun fikk springe løs i over fem timer.

 

Øystein og Milli ved vannet der vi tok første kaffepause

 

På Vestlandet er det vått i marka

 

 

Kanskje det er en hare nedi her? Her er vi kommet inn til det innerste vatnet

 

Inne ved denne hytta - Rødlibøen - møtte vi folk, så da måtte Milli taues inn...

 

 

Bergen Jeger og Fiskeforening eier denne hytta der vi også tok en rast

 

Å krysse broer går greit

 

Vi gikk langt innover denne grusveien

Et stykke inni skogen var det laget til en lekeplass med ballbinge

 

På tur tilbake - snart må båndet på igjen

..... og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.....

Tur til Jæren

Tirsdag ettermiddag tok vi med oss Nala, Milli og Ludvig og dro til Jæren. Vi hadde kjøpt jaktkort for to dager, og i tillegg til trening av Milli skulle vi møte Wenche og Oskar, - deres Basset Fauve de Bretagne Hawaii skulle også få litt frihet og trening. Terrenget vi hadde leid var kjempeflott, langt fra vei (dvs. vi kjørte inn en bomvei) - og ikke islagte vann. Været var ikke det aller beste - noe regn og vind la imidlertid ikke noe demper på stemningen. Målet med turen var at Milli skulle få mulighet til å få kontakt med hare. Kontakt med hareskit fikk hun i alle fall, men ingen av hundene fikk ut hare. Men både Milli og Hawaii hadde gode søk, og gleden over frihet var tydelig. Nala fikk noen slipp hun og, men heller ikke hun fikk ut noe. Ludvig måtte ligge en del i bilen, men også han fikk føle friheten og fikk springe løs sammen med Hawaii om ettermiddagen. Jeg tror ikke han skjønte at han hadde full frihet, for han var lett å holde kontroll på - dessuten var det veldig spennende å leke med søte Hawaii, så han hadde det helt topp. Mocca var på overnattingsbesøk hos Deica, så hun og hadde det fint mens vi var borte.

Jeg tok noen bilder, men de fleste viser rødbrune hunder i rødbrunt gress og kan ikke brukes. Men her er et knippe fra turen

 

Milli må vente mens Nala er løs

 

Hun venter...

....og venter..

... endelig skjer det noe...

men først må Ludvig få springe litt

her er han i full fart etter Hawaii

..men der kommer Nala..

 

 

Nala på vei inn for å få på båndet så Milli kan komme løs

 

Milli og Hawaii i full fart

 

..så ørene flagrer..

 

 supert med bobil - her kunne vi vært mye lenger..

Nala og Milli i snøen

Det er ikke så ofte at vi har snø her på Askøy. Men i dag var det hvitt ute på plenen, og da Milli og Nala ble sluppet ut på forsiden av huset, startet rene krigsdansen. Milli hoppet og spratt, og snart fikk hun Nala med på leken. De freste rundt busker og murer, og det var skikkelig artig å se på dem. Her er noen bilder jeg fikk knipset mens de sto i ro. Milli ble plutselig veldig interessert i ett eller annet utenfor gjerdet, så da måtte de tilbake til hundegården, for selv om vi har gjerde rundt hele eiendommen så er det mange plasser Milli kan bryte seg ut. De andre hundene prøver ikke å komme seg ut, selv om det av og til kan være fristende for dachsene om de kjenner lukten av hjort, eller - toppen av spenning - en katt. Veien går rett forbi her, så det er farlig for hundene om de kommer utenfor porten.

 

Selv om plenen var hvit i dag, så trenger vi ikke snøfreser, akkurat....

 

Nala

Nala

Milli

Milli

Hilsen fra Sigrun

Jeg fikk en koselig hilsen i dag. Sigrun Furnesvik har lekt seg litt med bilde av Milli - og her er resultatet. Tusen takk, Sigrun, det er ikke farlig når man har venner som kan mer om foto og redigering enn man kan selv. 



Milli



Nytt bilde av Mio - og et av Milli

Her er et nytt bilde av Mio - som nå heter Ozzy. Det går kjempefint med han i Sverige. Tusen takk til Lotta Haaster for at hun sendte dette koselige bildet, der Mio ligger og slapper av i sofaen.

 



Tirich-Mir's Mio

Jeg fikk også tilsendt et bilde som Anne Helene Rennedal tok av Milli da vi var på Stord. Det er så bra at jeg fikk dette bildet, for andre bilder fra Stord har jeg ikke - Tusen takk Inger Helene

 

Tirich-Mir's Milli

 

 

Toffe - sønn av Pan

Her er noen bilder av en av Pan sine sønner. Han heter Gulsjølias Torleif, men eieren sier at han NESTEN lyder navnet Toffe. Her er han ute og prøver å finne harepus. Da jeg så bildet på facebook så syntes jeg det var noe kjent med det blikket. Og ja, det er sønn av far sin. Tusen takk til Svein Bekkum for at jeg får bruke bildene.

 

Milli på valpeshow - BIR og BIG 1

I helgen dro Øystein og jeg + Milli til Stord. Fitjar-Stord Hundeklubb arrangerte utstilling og valpeshow, og siden gode venner - Oskar og Wenche - skulle stille ut sin fine Basset Fauve de Bretagne så meldte jeg Milli på valpeshowet. Vi pakket i bobilen og kjørte av sted. Men før vi kunne dra så måtte vi hente hundevakt. Heldigvis stiller Maria opp når hun har anledning, så de gjenværende hundene har godt stell. Jeg er kjempeglad for at Maria er villig til å passe hundene sånn at vi ikke alltid må ta med oss alle fire når vi drar på tur. Det var rene ferieturen å ha med kun en hund. Vår andre faste hundevakt har langtidsferie på Gran Canaria, kan dere skjønne at hun velger det i stedet for å passe hunder? 

 

Vi traff mange kjente, og hadde en flott tur - og bobil er supert! Vi koste oss sammen med Wenche og Oskar om kvelden, og både lørdag og søndag var jeg i hallen i flere timer og traff kjente fra fjern og nær. Det er det som er så trivelig med utstilling - man møter andre som også er interessert i hund.

 

Maria sa før vi dro at vi heller burde ta med Nala, sånn at hun kunne kose seg med Milli - men jeg tror ikke noen hadde latt seg lure om jeg stilte Nala på valpeshowet! Tusen takk, Maria - du får helt sikkert spørsmål igjen om å være hundepasser.

 



Maria og Milli har en liten kosestund før vi kjører til Stord

Mocca skjønner at hun ikke får være med, da inntar hun favorittplassen

 

Her er dagens fangst - BIR og BIG 1

 

Milli fikk kjempefin kritikk av dommer Leif Ragnar Hjort, og siste linjen lød: En særdeles lovende valp. Men det sto og på kritikken at hun trenger litt mer sosialisering. Så vi forsetter med sosialtrening både sammen med miniatyrhundklubben og her på Askøy med den lokale hundeklubben. Men jeg synes det gikk over all forventning - Milli viste seg fint både i første runde og i gruppen. Selv var jeg så sikker på at hun ikke skulle vinne gruppen at dommeren flere ganger måtte si til meg at jeg skulle gå frem, og til sist sa hun: Du måste lyssna på domaren! Ja, ja, jeg lærer noe nytt hver gang. Men dette var elementært: FØLG MED PÅ HVA DOMMEREN SIER!! Skal huske det neste gang....

Tusen takk alle dere som bidro til en trivelig helg!

Milli på sosialtrening

Vi er så heldig at vi får bli med på sosialtreningen som miniatyrhundklubben har her i Bergen. Det er noen trivelige ildsjeler som stadig stiller opp og steller til trening, og dette er noe som virkelig er positivt å få delta på. Milli er unektelig noe større enn de andre hundene som deltar, men siden hun er så snill og grei så får vi være med. Da Nala var valp var også hun med på trening, og i tillegg til den sosiale biten, har vi også litt utstillingstrening. Først er det valpene som råder grunnen mens de voksne hundene holdes i bånd, etterpå bytter vi på det. Valpene får først gå fritt omkring uten bånd, og etter en stund tar vi båndet på og starter ringtreningen. Milli var ganske skeptisk første gangen vi var der. Det var mye skumle lyder, og mange fremmede folk og andre hunder. Men etter hvert har hun tødd opp, og nå ser det ut som hun storkoser seg. Ikke rart, forresten, for det er mange som går med veldig gode godbiter i lommen.

 

Første gang vi var der møtte vi en kjekk gutt som heter Richard. Han var den eneste Milli ville være med; han er en sann hundevenn. Og de andre gangene vi har vært der så har Milli og Richard fortsatt vennskapet, Richard har hjulpet meg med mye av treningen, som det fremgår av bildene under

 



Richard og Milli har en liten prat

Deica kommer også og ser om Richard har noe godt

Utdeling til små og store

...vi tigger vel ikke???

 

Også andre har godbiter å avse, her har Eva utdeling

 

Her har vi fått på båndet - foran oss er Richard med sin egen hund

Deica står fint mens hun venter på å få på utstillingsbåndet

Milli og Mali - to gode venner

På lørdag fikk vi besøk av Sonja og Mali - hennes søte Rhodesian Ridgebackvalp. Det var så koselig å få besøk, og både Milli og Mali så ut som om de satte pris på å få være sammen. Tusen takk til Sonja for disse fine bildene. Mali og Milli er begge fem måneder, og det tok ikke lang tid før de ble perlevenner. Vi gikk en tur i marka her, og begge valpene fikk springe løs, og de løp så søla skvatt. Det så ikke ut til at det la noen demper på gleden at det ikke er hare i terrenget her, og heller ikke løver - det som Ridgebacken opprinnglig skulle jage. Ofte var Milli i forkant, med Mali etter, og det så ut som om de koste seg stort. Da Sonja og Mali var dratt hjem så var Milli ikke sen om å komme seg inn i buret sitt, og der lå hun og sov i flere timer.



Hvem er det som tramper på min bro?

Her er søte Mali - nydelig, er hun. Og veldig rolig og snill

Milli hadde det travelt med å speide...

Her er de to på full fart ned en skrent

Søte Mali igjen

Her står de i ro såpass lenge at Sonja kunne knipse dette bildet der de faktisk ser i kameraet samtidig