I helgen var vi igjen ute med bobilen. Vi hadde med alle tre hundene, og denne gangen skulle vi først til Etne for å jakte litt, og så skulle vi til Stord etterpå for å slippe enten Milli eller Nala, begge to var påmeldt på prøve, men vi var usikker på om det ble mulighet til å slippe. Det ble Nala som fikk all treningen denne helgen - hun har blitt nedprioritert denne høsten for at Milli skulle få så mye trening som mulig. Det sier seg selv at det blir lite mulighet til å trene på hare når vi må reise så langt, de har det nok lettere de som kan slippe i nærheten av der de bor. Men vi bor nå engang her på Vestlandet, og må gjøre det beste ut av situasjonen. I år har vi vært så heldige at vi har fått slippe til på Stord, og har faktisk hatt mulighet til å reise frem og tilbake på samme dag dersom vi ikke har hatt bobilen med og overnattet. Det blir fort seks - sju timer i bil tur/retur for å få trene, men hva gjør vi ikke for disse flotte hundene våre? Heldigvis har Øystein trappet ned på jobbingen - det er en fordel å være pensjonist dersom vi skal utnytte mulighetene vi har fått. I høst er det Milli som har vært uten de fleste gangene, men siden hun har hatt løpetid nå så har Nala fått være ute noen ganger. I helgen ville Øystein prioritere Nala, og på lørdag var de ute for å jakte hare. Nå vet de fleste som kjenner Øystein at han ikke prioriterer jakta, derimot er han fornøyd om han får se haren og høre losen. Nala hadde ute en stor, fin hare, men Øystein hadde patronene i lomma - det var alt for tidlig å skyte haren, Nala måtte få springe litt mente han. Og det var den skuddmuligheten...... Han koblet Nala etter tre-fire timer, for hun skulle stilles på prøve på søndagen. Det var god vitring på søndag, og Nala jobbet bra, faktisk så startet det så bra at Øystein øynet håpet om en grei premie. Imidlertid ble det etter hvert ganske tungt for Nala, hun har ikke verdens beste kondisjon - og hun ga opp dersom det ble for bratt og tungt. Men hun jobbet på utover dagen, og gikk til en 3. premie - noe Øystein var veldig fornøyd med. Nala er ikke lenger så ung og fremadstormende - hun har et mildt og rolig vesen, og gir seg litt for fort når det blir vanskelig. Men premie ble det, og det var en fornøyd mann som kom tilbake til bobilen ut på dagen. Milli, Mocca og jeg fikk oss en flott tur innover en skogsvei mens Øystein og Nala var lengre opp i terrenget. Dessverre tok ikke Øystein noen bilder hverken på lørdag eller på søndag, men jeg legger ved noen bilder som jeg har tatt av Nala i marka her på Askøy. Etter 50 dager uten å se solen, og til dels mye regn og MASSE vind i vinter, var jeg snar til å ta med kamera ut forrige søndag da det ble SOL.
