lørdag 25. juni 2016

Mocca - 11 år

I dag er fine Moccajenta vår 11 år. Jeg hadde egentlig tenkt å ta med Nala på lang tur i dag, men så fikk jeg melding fra Agria om at hunden min hadde bursdag, og da kom jeg på at Mocca har bursdag i dag. Flaks at hun ikke husket på det selv, for da hadde hun sikkert forlangt mer ost da vi spiste frokost. Mocca og jeg hadde oss en fin tur, og det var faktisk ganske avslappende å bare gå med henne, så vi koste oss og gikk i et ganske rolig tempo slik at grøftekantene kunne undersøkes grundig. JEG så etter orm - Mocca leste avisen, tror jeg.

På veien mellom Haugland og Ask
Her ser hun noe spennende.....

 Det var bare noen vannliljer - ikke så spennende for henne, men flott for meg å se

I går hadde vi alle hundene med og gikk en tur på Herdla. Da vi kom tilbake til parkeringsplassen var Rolf der, og han sa at vi kunne ta med alle hundene inn og trene de litt der om vi ville. Hverken Nala eller Mocca har vært der før. Nala var sånn passelig interessert, hun bryr seg ikke om godbiter, og derfor var det ikke noe poeng for henne å trø på ballene, eller gå over noen stenger. Mocca derimot - hun synes godbiter er toppers, og Rolf hadde lommene fulle, så for henne var det en fest.....

Her har hun fått labbene opp på en av ballene som er ganske ustødig, 
og hun må strekke seg langt for å få tak i godbiten

Før vi dro derfra hadde Mocca forstått poenget, så hun prøvde flere ting for å få godbit. Nala er sånn passelig interessert, men Milli tok helt av da det var hennes tur, hun blir modigere og modigere, så jeg har planer om at før jul skal hun tørre å stå oppå den største ballen. Men foreløpig triller hun den bare frem og tilbake :) God bakbenskontroll er viktig!

tirsdag 7. juni 2016

Noen aktiviteter mens vi venter på høsten

Siden det er ganske lenge til vi kan starte med favorittaktiviteten til Milli, så må vi ha noen aktiviteter som i alle fall jeg selv synes er gøy. Og Milli må aktiviseres utover det å gå tur langs veien. Derfor gjør vi mest mulig som også innebærer at jeg kan ha gøy og møte andre hundevenner. Og ikke minst - få litt trim! Jeg synes agility er kjempegøy. Og siden jeg ikke har noen agilityhund må jeg bruke det jeg har! Og da blir det Milli. Av og til får også Mocca være med på banen, og det synes hun er stas. Men som oftest er det Milli som får være med, for Mocca er fornøyd med å få seg noen runder i nærmiljøet, og så lenge hun får ost og andre godbiter hjemme er det helt greit at det er Milli som får være med når jeg drar ut. Vi er så heldige at vi kan trene på en agilitybane som er inngjerdet - dette er helt nødvendig, eller så hadde Milli helt sikkert foretrukket å springe til skogs. Her er et par videoer som viser aktiviteten vår - det ser ikke så veldig imponerende ut, for FORT går det ikke!! Jeg må hele tiden ha fokus på Milli for å se at hun følger meg, hun har egentlig ingen motivasjon for dette - den eneste grunnen til at hun springer er at hun får kylling når hun har vært flink. Hun leker ikke med ball eller andre leker, jeg prøver å få henne litt interessert i å leke for da er det lettere å motivere henne på agilitybanen. Men foreløpig er kyllingen drivkraften. Det har tatt noen treningstimer å få henne til å følge meg over såpass mange hindre, og farten kommer kanskje litt etter litt - det er det jeg håper på. Så når sommeren er over håper jeg at jeg kan legge ut en film der farten er litt større enn her......
Siste del av denne filmen skulle jeg gjerne slettet, men SÅ mye kan jeg ikke forlange at Maria skal klare å instruere meg om hvordan jeg skal gjøre. Maria har hjulpet meg med redigering, og Liv Edel har filmet. Tusen takk til begge to! Slutten på videoen viser at vi har ikke begynt å trene slalåm - vi har bare kommet til hopp, tunnel og møne. Stigen er blitt for farlig, synes Milli, for den kan kanskje begynne å vippe - slik som den livsfarlige vippa gjør! Vi har en jobb å gjøre med stigen - og vippen tror jeg vi utsetter til en gang i fremtiden.






En dag var vi på Herdla og fikk trene hos Rolf. Rolf kjøpte en unghund for en tid tilbake, og han oppdaget da ganske snart at det var noe i veien med hunden. Det viste seg at den hadde brudd i ryggen! Rolf ordnet med operasjon, og så startet han med den lange opptreningen for å få hunden frisk. Og som den snille mannen han er så gikk han til innkjøp av en masse greier som han kunne bruke for å styrke muskler og trene opp hunden. Og dette fikk altså Milli prøve. Milli er ganske pysete og forsiktig, så å stå på en ball som beveger seg er ikke noe som er selvsagt at hun vil gjøre. Men det har gått forbausende bra, vi har vært ute hos Rolf et par ganger nå, og det ser ut som om Milli synes det er ganske gøy. Og så har Rolf med seg både pølse og kylling - så da så!



I dag var Milli og jeg på tur i Canadaskogen sammen med Liv Edel og hennes tre fine tollere Twist, Lego og Tara. Da vi kom tilbake til parkeringsplassen gikk vi inn i innhengingen og slapp hundene løs. Milli forsvant som vanlig ned i terrenget - leking har ikke hun tid til dersom det er noe å snuse på. Etter en stund kom det en kar med en blandingshund, og siden det var en snill og grei tispe så fant jeg ut at Milli kunne fortsette å være løs sammen med de andre. Jeg tenkte at hun kunne ha godt av å leke med noen ukjente også. Men leke???? Når det er så mye å snuse på?? Nei - sånn har ikke en Hygenfrøken tid til!!! I starten sto Milli og den nye hunden og bjeffet på hverandre - dvs de gikk bare hver sin vei mens de høylydt fortalte hva de heter (jeg regner med at det var det de snakket om, for ingen av dem var så veldig interessert i å snuse så mye på hverandre.) Etter at de hadde bjeffet litt i hytt og vær så fortsatte Milli med snusingen sin, og den andre konsentrerte seg om den oppvartningen hun fikk fra sin nye kavaler.

Her har den nye tispen kommet, og ene hannhunden begynner å få øynene opp for den nye damen

Milli snur baken til og holder på med sitt....

Fortsatt ikke så veldig interessert
De andre holder sammen - Milli går videre til mere spennende lukter


Sånn så Milli ut da vi kom tilbake til bilen. Da hadde hun vært nede i myra en tur. 
Godt hun ikke har lang pels