Sist torsdag dro vi igjen til Stord for å slippe Milli. Det er en drøm å ha fått mulighet til å trene i et terreng med så bra med hare, og der det tar under tre timer hjemmefra. Trivelige folk treffer vi og. Vi hadde med bobilen denne gangen også, og hadde en flott tur. Fredag skulle Nala få bli med opp i terrenget, sånn at hun ikke måtte ligge i bilen hele dagen. Denne dagen var det bare Øystein og jeg som skulle ut, og skulle slippe Milli høyere opp enn der hun jagde hare sist. Jeg tok med Milli og gikk i forveien; det er godt å ha litt forsprang før Øystein legger i vei.
Her er vi kommet opp til bålplassen
Milli hører at det kommer noen..
Her kommer Øystein og Nala
Helt oppe... nå er det Nala som må vente
Etter en time i fot i dette området jaget Milli i over tre timer med kun små tap
Milli var ikke helt fornøyd da vi skulle gi oss for dagen, så Øystein måtte gå inn og hente henne. Hun hadde helst sett at hun kunne holde på noe lengre. Men vi skulle til campingplassen og slappe av, Øystein skulle opp igjen på lørdag for å dømme en Beagle. Hundene og jeg hadde en fin dag på campingplassen, der vi hadde parkert helt i vannkanten. Det var en fornøyd hundeeier som kjørte Øystein tilbake til campingplassen om ettermiddagen. 1. premien var i boks!
Et svanepar holdt til rett nedenfor campingen
Rene sørlandsidyllen...
Hundene hadde god plass å lufte seg på
Søndag var grunneier og en annen hundeeier med ut. Tanken var at det kunne være muligheter for å felle hare for Milli. Men på tross av iherdig jobbing fikk ikke Milli ut haren denne gangen. Hun slo større og større sirkler, men haren satt like godt. Det var skikkelig vått og noe vind, så det var godt å ha et stort bål å varme seg på. Om litt fant de ut at Nala skulle få prøve seg, og det gikk ikke så lenge før haren var på beina. Men om Nala er lett å roe ned og få til å være stille selv om hun hører los, så gjelder det IKKE for Milli. Hun holdt på å gå ut av sitt gode skinn! Øystein sto på en haug ovenfor oss og fikk filmet haren som satt og ventet på Nala mens han pusset og stelte seg, og
filmet også Nala i los inn mot harepusen. Men jeg har sensurert filmen - for Milli gjorde et kjempebyks da hun så haren, og jeg trillet nedover skråningen med sekk og det hele. Jeg kunne jo ikke slippe båndet.... Det er ulempen med flere hunder ute samtidig - det skjer noe krøll da. Men egentlig synes jeg det var verdt det - Nala har ikke fått være med de gangene vi har hatt mulighet til å slippe Milli. Dette kan kanskje bedre seg nå når vi har fått denne flotte muligheten til trening på Stord. Da kan det bli tid til Nala også. Men da får Milli ligge igjen i bilen!!!
Her er det blitt fyr i bålet, og vi grillet pølser og koste oss
