Nala 14. november 2007 - 17. september 2018

Vi hentet Nala da hun var en liten valp på 9 uker. Fra første gang jeg så bilder av valpene i kullet, visste jeg at det var henne jeg ville ha. Pan hadde vært i Trøndelag på kombinert trenings- og kjærlighetstur, og vi hadde avtale at vi skulle ha en valp fra dette kullet. Nala var fra første stund en drømmehund, en hund som man bare opplever en gang i livet. Det er så ufattelig trist å vite at vi aldri mer skal få ha henne hos oss. Fine Nala min.

 

Nala var ikke noen super jakthund. Hun var ganske avhengig av Øystein, og selv om hun oppnådde premie på jaktprøve ble det aldri det helt store. Hun hadde gode egenskapspoeng, men la av for tidlig sånn at hun ikke fikk full tid på prøve, så hun oppnådde aldri førstepremie. Men en fantastisk hund å ha med i skauen likevel. Vi hadde mange fine turer med henne, og når hun tok ut hare var det full trøkk - men så varte det ikke så lenge før hun la av og kom for å sjekke hvor Øystein var.

 

I utstillingsringen derimot var hun en ener. Jeg synes selv at utstilling er gøy - det er der vi møter flest med samme interesse for hund, jeg har ikke tall på hvor mange hyggelige mennesker jeg har blitt kjent med i utstillingssammenheng. Og Nala var alltid med. Det var aldri noe problem å ha henne med, uansett miljø, hun var like snill og rolig uansett om det var en usikker valp eller en bråkete unghund som var i nærheten. Og både barn og voksne folk kunne være helt trygg på henne.

 

Nala var flere år mestvinnende Hygenhund på utstilling i NKK. En av grunnene er selvfølgelig at jeg faktisk stilte henne på mange utstillinger, men selv om det var få eller mange påmeldte i rasen så vant hun ofte. I 2018 har jeg stilt henne flere ganger, og i år fikk hun to championtitler - begge to i Danmark. Først ble hun Dansk Utstillingschampion etter at hun fikk to cert i Roskilde i mai - hun hadde et cert fra 2010. I Danmark trenger ikke harehundene å ha jaktpremie for å bli utstillingschampion. I tillegg ble hun Dansk Veteranchampion i august. Hun fikk sine to første veterancert i Roskilde, og så var vi tilbake i Danmark, denne gang i Billund, der hun fikk sitt tredje veterancert og dermed tittelen Dansk Veteranchampion. Det er forresten bare bonus å være på utstilling - turen sammen med gode venner er vel så viktig som selve utstillingen. Men det er gøy når det går bra, og dommeren faktisk ser for en flott hund vi har med oss.

 

 

Her er en av de første dagene etter at vi kom hjem med henne

Nala og en hundevenn

Nala sammen med Pan. Her er hun ca 7 mnd

 

På utstilling i Trondheim

BIS på harehundutstilling 2012. Dagen etter ble hun beste harehund

på Harehundfestivalen i Drammen. Flere hundre harehunder var

påmeldt i tillegg til mange andre i gruppe 6. Gruppe 6 og 4 var slått sammen, vinner ble en strihåret dvergdachs (gruppe 4),  men Nala ble best i gruppe 6

 

 

Av og til måtte turene i skogen vente

 

Her står hun og hører på Milli

 

 

Utstilling i Sverige

 

Litt samtale mens vi venter....

 

 

Verdensvinner i Danmark 2010

 

Verdensvinner i Østerrike 2012

 

 

Numedal 2017

 

 

 

Bilde fra NKK Lillestrøm da vi mottok premie for årets mestvinnende

norske rase (av alle de sju norske)

 

 

Nala min - vi vil huske deg som den fantastiske hunden du var

Milli trener balanse

Rolf har filmet Milli når jeg trener henne på apparater. Siden vi er så heldige at turkompisen vår er fitnesstrener for hund - som den første (og foreløpig den eneste) i Norge så har jeg mulighet til å trene hundene i treningsstudioet hans. Hundene synes det er kjempegøy, og Mocca og Milli er blitt veldig flinke. Nala er ganske flink hun også, men hun gir fort opp dersom hun ikke helt skjønner hva jeg vil hun skal gjøre. At de får masse godbiter som belønning hjelper nok på treningsiveren :)

Hensikten med treningen der hun går fra sitt til stå, eller ligg til stå - er at hun skal reise seg opp uten å flytte på forbeina, slik at hun må bruke musklene i bakkroppen. Der hun går rundt på den flate disken er hensikten at forbeina skal være oppå disken mens hun bruker bakbeina

Sommerferie 2017

Milli og Nala slapper av på Elverum etter utstillingen

Siden det er over ett år siden siste blogginnlegg, får jeg ta litt oppdatering om siste nytt. Mocca har rukket å bli ett år eldre - hun ble 12 år i juni, og er fremdeles frisk og sprek. I sommer har vi vært over en måned på bobilferie, og da var Mocca hos Maria og Aina. Milli og Nala var med på tur, og ferien inkluderte tre hundeutstillinger. Sammen med gode venner var vi først i Sverige. De siste årene har vi stilt hundene på Värmlands Kennelklubb på Ransäter. Dette må være nordens koseligste utstillingsplass, og det er alltid masse kjentfolk og god stemning der. Og SOLSKINN!! Siden Värmlands Stövarklubb arrangerte utstilling helgen etterpå på samme plass, så meldte jeg på Nala og Milli der også. Siste utstillingen var på De Nordiske Jakt- og Fiskedagene på Prestøya i Elverum. Tre utstillinger på rad ga både oppturer og nedturer - det er en del av gamet: man må ta det som det kommer.

Først var Milli i ringen på SKK Ransäter. Det vil si - FØR vi kom til ringen så møtte hun en skummel, grønn rampe som var satt opp for at veterinæren kunne sjekke de hundene som skulle inn på området. Milli satte alle bremsene på, og nektet å gjøre noe som helst. Vi var tidlig ute sånn at vi kunne få se på de andre hundene i ringen før vi skulle stille, og sånn at Milli kunne lande litt før dommeren skulle kjenne på henne. Men da vi kom til ringen kom ringsekretæren og spurte om vi kunne komme inn med en gang, for det var noe venting på utstillere som hadde hunder de skulle stille i andre ringer. Jeg var så dum at jeg svarte ja - vi er klar. Jeg var jo klar - men det var ikke Milli. Det sto nemlig en grønn rampe inne i ringen også! Og DIT ville ikke Milli gå. Jeg tenkte ikke over at Milli stirret på det grønne uhyret, men da dommeren skulle gå gjennom henne så hoppet hun unna og nektet både å bli målt og klemt på. Hun skottet stadig på dette grønne skremselet som sto ved siden av dommeren. Hun fikk flott kritikk, men ble bare premiert med Good (gul sløyfe). Dommeren Lars Widen sa at Milli var en av de beste Hygenhunder han hadde dømt. Han sa flere ganger at han ville satt henne foran Nala, om hun ikke hadde trukket seg.
Nala fikk også super kritikk, CK, BIR Veteran og BIR.

Steinfisker er ikke så skummel som grønne ramper!!!

Neste utstilling var Värmlands Stövarklubb, dommer Göran Johansson. Da ble det full klaff for Milli, med CK, BIR og BIS 3. Her var ingen grønne monster i ringen, og alt var greit. Jeg var så lettet over at alt hadde gått så bra med Milli, men kom fort ned på jorden da jeg hadde Nala inne i ringen, for hun fikk Very Good (blå sløyfe). Han ga henne fin kritikk, men så står det til slutt ........ rör sig lite tungt och ar lite los i sin front. Det skulle liksom ikke bli full klaff denne dagen heller.

Så avslappet kan man være når det ikke er noe skummelt på gang. Milli før hun skulle i ringen

Vi traff også igjen denne fine karen - en Gotlandsstøver som vi ofte treffer i Sverige,

- og hans trivelige eier

Så var det utstillingen på Elverum, dommer Elin Normannseth. Jeg var så nervøs og spent før jeg skulle inn i ringen at jeg hadde mest lyst til å ta med hundene og gå i bilen med dem. Men det er feigt å trekke seg, så jeg mannet meg opp og gikk inn i ringen med Milli. Milli oppførte seg eksemplarisk igjen, og fikk Excelent og CK, og måtte vente mens jeg var i ringen med Nala. Nala fikk også super kritikk: 53 cm, 10 år. Utmerket eldre, fornuftig dame. Rasetypisk hode, flott blikk. Holder sin alder meget godt vedlike. Sterk, fin overlinje, velformet brystkasse, utmerkede bein og poter. Alderen sees i hodet, men kroppsfarge er enda intakt. Beveger seg lett og uanstrengt i ringen. All heder og ære til eier for velholdt veteran. Denne kritikken må jeg nesten ramme inn :) Så skulle Milli og Nala konkurrere om å bli beste tispe. Her gikk Milli av med seieren, og i konkurranse med hannhunden så vant hun igjen og ble BIR. Nå føler jeg at Milli er i ferd med å ta over tronen etter Nala. Så får fremtiden vise hvordan det går. Jeg kommer ikke til å stille Nala så mye fremover, så det er gøy at Milli nå endelig har begynt å vise seg så bra. Jeg får heller ta med at det kan komme dager da det dukker opp spøkelser i eller utenfor ringen.

Milli sine rosetter. Vi mangler CK-rosetten fra Støverklubben, men den kommer i posten

Nala sine rosetter. Det var ikke rosett til beste veteran på Elverum, og heller ingen BIS-finale

for veteranene i år

Flotte BIR og CK-premier på Elverum. Her er Milli sine glass