Fredag 14. februar var vi igjen på tur med bobilen. Øystein var invitert ned til Etne for å jakte hare. Jeg fikk heldigvis bli med, selv om jeg var så forkjølet at jeg ikke klarte å gå så mye. Lørdag morgen dro Øystein og Nala sammen med to karer og en Finskstøvervalp til skogs. Nå var det så bratt der de var, at det var kanskje heller til fjells, tenker jeg. De hadde en fin dag i skauen selv om det var ganske dårlig vær, med mye vind og også regn. Valpen hadde ikke riktig kommet igang enda, han var bare 8 måneder gammel. Han hadde vært ganske mye ute, så det var spennende både for han og for eieren. Denne dagen hadde de ikke ut hare, men hundene hadde søkt bra ut så de var for såvidt fornøyd med dagen.
Søndag skulle Milli få prøve seg. Siden disse to valpene var omtrent like gamle så ble det mye lek og herjing, men noe var de da ute og søkte. Øystein hadde først med seg begge to og gikk en sløyfe opp i terrenget, og de hadde små utslag hver for seg. Da eieren av den andre valpen skulle gå en runde med dem, bestemte Milli seg for at det ville hun IKKE - hun sprang tilbake til Øystein og ventet der. Øystein ringte til meg og sa at jeg kunne ta med Nala og komme opp til der de satt, og da vi akkurat var kommet opp hørte vi at valpen fikk los, og en stund etterpå smalt det. Sarek hadde fått sin første hare!!!!! Det var stor stas da hund og eier kom ned, og både eier, hund og hare måtte selvfølgelig fotograferes. Det var så gøy - endelig hadde det blitt uttelling. Jeg har dessverre ikke bilde av Sarek med haren, men eieren la det ut på Facebook etterpå. Ikke rart han var stolt av Sarek.
Mandag var vi i et annet terreng, og Milli skulle få være med nå også. Men etter en stund ringte Øystein og ba meg komme og hente Milli - han ville heller ha Nala ute. Milli hadde det mest travelt med å bjeffe og tulle seg, hun var mer opptatt av Sarek og av jegerne. Sarek hadde imidlertid skikkelig fått smaken på hare - han hadde flere fine loser. Nala søkte bra ut, og etter en stund tok hun ut hare hun også. Losen gikk over stokk og stein, og Nala kom inn igjen. Hun tok på nytt ut hare, og her ble det samjag - både Nala og Sarek var i full gang. Jegerne postet ut, og spenningen steg. Men plutselig kom Sarek med to rådyr, så da måtte han kobles. Øystein ble så opptatt av å høre hvor Nala befant seg, for hun hadde los i samme åsen som rådyrene kom fra. Han sto klar til å plystre henne inn - vi så to rådyr som sprang i samme retning som Sarek hadde forsvunnet. Men Nala holdt på med haren sin, og den krysset bak ryggen til Øystein, så det ble ikke noe fall. Men lettelsen var stor fordi hun ikke la av og jaget rådyrene. Flinke Nalajenta, hun har vist tidligere at hun ikke jager rådyr eller hjort, men man kan aldri være helt sikker. Vi pakket bobilen og kjørte hjem om ettermiddagen, og jeg var glad for at vi skal få komme ned igjen og trene mer i det flotte terrenget. Når det kun er 3-4 timer å kjøre, er det jo luksus for oss.
Dagen etter fikk vi melding om at hare nummer to var felt for Sarek! Snakk om pangstart, nå er han skikkelig i gang. Han er en kjempefin og snill hund, og det blir sikkert flere harer og flere historier om han etterhvert.
Her er et bilde fra det terrenget vi var i på mandag
Nala har noen gode dufter i snuten
Milli og Sarek - to gode venner
I disse OL-tider er det godt å finne godstolen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar