Forleden kveld hørte jeg at hundene bjeffet i hundegården. Jeg gikk ut på terrassen for å se hva det var som forstyrret dem, og så rett bort på en ung hjortekolle. Den var ikke noe redd, så den sto der så fint mens jeg ropte på Øystein at han skulle komme ut, og den sto der mens Øystein tok bilder av den. Hele denne tiden bjeffet Milli med jevne mellomrom, men hjorten lot seg ikke skremme av slikt snakk. Den kom etter hvert nesten helt inn til gjerdet av hundegården før den rolig ruslet videre.
I går kveld da jeg var ute en tur med Mocca og Deica (som er på sommerferie her), så kom kolla plutselig tuslende etter oss bortover veien. Mocca bjeffet som besatt, men nå så det ut som om den unge frøkna hadde fått seg noen nye venner, for den fulgte etter oss på 10 meters avstand mens jeg dro hundene med meg. Jeg snudde meg og gikk mot den for å få den til å gå inn i skogen, men selv om den flyttet seg litt bort fra veien sånn at vi kunne komme forbi den, så fant den også ut at den ville snu, og kom tuslende etter oss igjen. Det var så morsomt å se på den, for da jeg rundet en sving sånn at den ikke så oss mer, så satte den opp farten for å nå oss igjen. Jeg prøvde å si til den at den skulle komme seg hjem, men det ville den ikke høre snakk om. Siden Mocca og Deica var lite villig til å bli med meg hjem og også laget ganske mye lyd, så ble det etter hvert litt plundrete så jeg ringte på til en nabo og ba han avlede frøkna til vi var kommet oss et stykke på vei. Jeg regner med at så snart hjortejakta starter så ser vi vel ikke denne igjen så nært huset. Mocca var helt utslitt da vi kom hjem, jeg tror spenningen var vel så stor for Mocca og Deica som den var for meg. Da vi bodde i Trondheim hadde vi ofte elg helt i nærheten av huset, men det er første gang jeg har sett hjort oppføre seg sånn. Jeg hadde dessverre ikke kameraet med da vi var ute på tur, men her er noen bilder som Øystein tok
Her har hjorten tatt oppstilling
En fin ung frøken
Milli prøver å få oversikt
Hjorten kikker tilbake
Til slutt rusler den videre
Et siste tilbakeblikk
Så beiter den litt...