NKK Ålesund 8. mai - og litt dachselek

Fredag 6. mai kjørte Unn, Maria og jeg til Ålesund. Sammen med oss i bilen hadde vi fire hunder som skulle vises frem på NKK sin utstilling; Unn med sine to - Fantin og Janina (Shih-Tzu), Maria med Deica (dvergdachs strihåret) og så Millimeteren. De fleste vet jo at jeg ikke er spesielt glad i å kjøre bil (jeg liker helst å sitte på), og så er det også allmenn kjent at jeg ikke har retningssans. Men pågangsmot - det har jeg. I alle fall om det er noe jeg har lyst til å gjøre. Bilen var så fullstappet at vi lurte på om vi kom til å få alt inn igjen etter at vi hadde pakket ut av bilen i Ålesund.

 

Turen opp gikk veldig bra, jeg kjørte hele veien. Med oss i bilen hadde vi en dame som var ganske usynlig, men desto mer pratsom. Damen - i form av en sort firkant koblet til sigarettenneren - ba oss stadig om å svinge til venstre - og så til venstre. Vi overhørte henne så mye som vi kunne, og etter å ha resonert oss til hvor mye vi skulle følge hennes instrukser fant vi frem til campingplassen der vi hadde bestilt hytte. Hytten hopper vi fort over - men en ting var vi enige om: vi hadde verdens beste utsikt, og et flott turområde rett i nærheten.

 

Lørdag var vi i hallen og gjorde oss kjent, og hundene fikk hilse på andre hunder og masse folk, sånn at vi skulle være godt rustet til søndagens utstilling. Først i ringen av de fire vi hadde med var Milli. Jeg har trent MASSE med klikker for å få henne til å stå rolig når dommeren sjekker tenner osv. Og HURRA!! Milli sto helt rolig (jeg var ikke like rolig) og så fikk hun tildelt sine sløyfer - Excellent, CK, CACIB og BIR. Dvs. jeg måtte jo i sekretariatet og betale for sløyfene, dommeren viste bare opp kort som forklarte hvilken premiering hun ga. Det er slutt på den tiden at vi får små bånd som vi kan vise frem - eller putte i lommen om vi ikke er fornøyd med fargen. Senere på dagen fikk vi en flott sløyfe med påskriften BESTE NORSKE RASE 3. Foran oss sto det en superfin Dunker, og en ung, fin Haldenstøver.  

De fleste bildene har Maria tatt - tusen takk!!

Nå er det like før vi skal inn i ringen, og jeg hvisker noen formaninger til Milli

 Inn med logrende hale

Milli krysser labbene i håp om at dommen skal bli fort ferdig 

 

Dette var da ikke farlig - står ikke helt bra, men..... 

 

Foto: NKK

 

Nå er både Milli og jeg fornøyd 

 

Endelig utenfor ringen, og gullhalsbåndet som Hanna sydde til Milli da vi var i Sverige er kommet på

 

Da Milli var ferdig i ringen var det klart for Deica. Det var mange nervøse og spente tilskuere som sto ringside - Maria og Deica har gjort det veldig bra på blodsporprøver i vår, med mange førstepremier, og det toppet seg på Retrieverklubben sin sporprøve der Deica fikk 1. med HP og ble prøvens beste hund. Målet med utstillingen for Maria sin del var derfor å få en blå sløyfe, slik at Deica da ble Norsk Viltsporchampion. Og da ringsekretæren viste opp den blå lappen brøt det ut jubel rundt ringen! Mange fra Bergen og Hordaland Dachshundklubb sto og fulgte spent med, og tårene sto i øynene til flere - Maria og Deica ble omringet og klemt på så det virket som om de hadde blitt BIS. Sånn er utstillingsmiljøet er på sitt beste. Mange har støttet og hjulpet Maria sånn at hun har holdt motet oppe og fortsatt med ringtrening, selv om ikke utstilling er det som står i fokus hos henne og Deica. Det var også en gjeng sindige mannfolk fra Bergen JFF som ventet spent på om Øystein hadde hørt noe fra oss i Ålesund. Øystein fortalte at da han fikk melding fra meg om at Maria og Deica hadde klart det kom en av de trofaste støttespillerene med et jubelbrøl. Så det er ikke tvil om at det var mange som gledet seg på Maria sine vegne. I fremtiden blir det nok ikke så mye utstilling på Deica, men spor og diverse andre aktiviteter blir det mere av.

Da det var så mange som jublet over en blå sløyfe ble det litt uro blant dommer, ringsekretær og skriver. Jeg satt på tribunen rett bak dommerbordet, så jeg forklarte ringsekretæren grunnen til jubelen, og hun fortalte det da til den Irske dommeren. Etterpå kom skriveren og fortalte at hun hadde hørt om noe sånt, men aldri opplevd det selv at noen ble så glad for en blå sløyfe. Hun var veldig fornøyd da jeg forklarte grunnen, og ba meg hilse Maria og gratulere så mye.

Unn var inne i ringen med Janina mens jeg satt og fulgte med Maria og Deica. Janina fikk Very Good. Etterpå skulle Fantin inn i veteranklassen, og hun kom inn med logrende hale og fikk CK og ble BIM veteran, i tillegg plasserte hun seg i tispeklassen. Det var en utladet gjeng som fylte opp bilen med hunder og ting og tang før vi bevilget oss middag på Chinarestaurant i Ålesund for å feire. Vi startet ikke hjemkjøringen før i sju-åttetiden om kvelden, så klokken var over tre på natten før vi kom frem til Masfjorden. Maria og jeg overnattet hos Unn og begynte på de siste ti milene hjem neste morgen. En flott tur var over, men Unn og jeg var enige om at vi nok skal på tur igjen - utstilling er både sosialt og spennende.

Hjemme igjen hadde Øystein hengt opp et skilt på porten - skiltet fikk han i gave på Stord da han var der og dømte på blodsporprøve i april. Jeg måtte selvfølgelig ta bilde av Mocca sånn at skiltet skulle komme til sin rett. Som det fremkommer av bildene har Mocca fått sommersveisen på, men bartene ble ikke ferdigtrimmet før jeg reiste, så de er litt overdimensjonert. Men det plager heldigvis ikke Mocca. Hun er like glad!!

 

 

 

Med vind i bartene! 

 

11 år er ingen alder - leke gjør hun enda